tirsdag, 19 januar 2021
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Menneskerettighetserklæringen som humanitær målestokk

Forfatter Kristín Helga Gunnarsdóttir. Foto: Thorir Guðmundsson / Iceland Red Cross

7. mars 2018: En ny prisvinnende barnebok har fått oppmerksomhet for sitt blikk på et syrisk barns fluktrute fra Syria over atlanteren og til Island. Forfatteren Kristín Helga Gunnarsdóttir bruker Menneskerettighetserklæringen som en rød tråd, og innleder hvert kapittel med en artikkel fra erklæringen.

Kristín Helga har nylig blitt tildelt Fjöruverðlaun-prisen 2018 for kvinnelige forfattere, for Be invisible i kategorien beste barne- og ungdomsbok.

Dette året markeres 70 år siden FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble undertegnet, men rettighetene blir langt fra respektert, var Kristín Helga funn da hun gjorde research og skrev boken. – Da jeg først begynte å tenke på denne reisen, å følge et flyktningbarn fra Syria gjennom en ørken, et hav og et kontinent, skjønte jeg hvor åpenlyst mange av artiklene i erklæringen blir brutt på så mange måter, sier Kristín Helga. – Og ikke bare i land med urolige politiske situasjoner, hvor det herjer krig og demokratiet ikke har fotfeste. Med den pågående flyktningkrisen virker det som også demokratiske land sliter med å respektere menneskerettighetene. Og nettopp derfor er de viktigere enn noen gang. De blir en humanitær målestokk, og det er dette vi burde bruke for å måle samfunn opp mot hverandre, eller bruke som mal for hvor vi skal i fremtiden. Det er i hovedsak en beskrivelse av verdens virkelige grenser, og et anker i organiseringen av samfunn.

Kristín Helga har skrevet flere barnebøker, og er styreleder i forfatternes landsforbund på Island. Før hun ble forfatter på fulltid jobbet hun som radio- og TV-reporter. Fotografier av flyktninger på Middelhavet som hennes tidligere journalistkollega Thorir Guðmundsson har tatt blir brukt til å illustrere boka.

Illustrasjon fra boka "Be invisble". Foto: Thorir Guðmundsson / Iceland Red Cross– Jeg skriver for barn og familier; litteratur for de som skal arve planeten. Før dette var jeg utenriksreporter og jeg har funnet veien til litteraturen via journalistikken. Kanskje er det den gamle nyhetsreporteren i meg som kom til overflaten og skrev boka sammen med romanforfatteren i meg. Flyktningodysseen hjemsøkte meg – denne livsfarlige reisen til et menneske som tvinges til å flykte og forlate alt hun eller han eier, noen ganger helt uten noen eiendeler, på leting etter husly og trygghet for seg selv og sine nærmeste.

Nyhetene strømmer så fort, og de er så fragmenterte, som mosaikk. Diskursen blir monoton og journalistenes vokabular distanserer oss fra virkeligheten. Jeg ønsket å ta bitene fra hverandre og sette de sammen igjen for å lage en sammenhengende fortelling som kunne kommunisere mange av disse individuelle historiene i én. Etter hvert som fortellingen utviklet seg ble jeg mer og mer bevisst på å holde meg så nære sannheten som mulig, og fortelle ekte historier, selv om karakterene i boka er fiktive. Det ville være respektløst overfor temaet dersom jeg, en privilegert person som lever et luksusliv på Island, skulle endret på for mye. I stedet leste jeg så mye som mulig, gjorde research, gjennomførte intervjuer og brukte erfaringen min som journalist.

Det var slik jeg kom frem til at jeg skulle følge reisen til Ishmael, en fiktiv femtenåring, og Jidu, bestefaren hans. Flukten deres kulminerer i en asylsøknad på Island med forfalskede identitetspapirer. Parallelt med denne historien får man også høre om Selma, en annen syrisk flyktning. Hun er også fra Aleppo, men kommer til Island før Ishmael gjennom den såkalte kvoteflyktningsordningen sammen med søsknene og moren. Mens Ishmaels historie blir fortalt kronologisk, hører vi om Selma’s ferd baklengs.

- Hvor kommer tittelen Be invisible fra?

Folk som bor i konfliktsoner som i Aleppo og mange andre byer i verden må utvikle evnen til å bli usynlig. Livet blir en kamp for å dekke grunnleggende behov som mat og drikke. Man må gjøre det man kan for å overleve, og man må kanskje ta lange omveier rundt frontlinjen, snikskyttere og andre farer for å skaffe forsyninger. For å overleve lar folk være å velge side, så de er helt sikre på at de ikke støter noen. Idet man tar valget om å putte det man har i en liten bag, planlegge fluktruten og dra må man bli usynlig. Dette er viktig mens man reiser gjennom ørkenen, der kidnappere, banditter og hensynsløse menneskesmuglere er ute etter en. Man trenger også denne egenskapen idet man setter seg i en båt på vei mot Europa. Hvis man klarer å komme seg helskinnet over havet må man fremdeles være usynlig på ferden gjennom de europeiske landene og over landegrensene. Interessant nok stopper det likevel ikke der. Idet man er framme og skal etablere seg i et nytt samfunn er det også mange som føler de må fortsette å være usynlige. På grunn av dette kom tittelen litt av seg selv – Ishmaels reise handler om å være så usynlig som mulig.

Kristín Helgas konklusjon etter å ha skrevet og gjort research er at Menneskerettighetserklæringen er relevant som aldri før. – Den er viktigere enn noen gang. Det er skuffende hvor mange samfunn som ser bort i fra den. Men det er det som gjør den så livsviktig for alle oss som bor på denne planeten.

"Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse."

"Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

"Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære."

Det virker selvsagt, men så er det likevel så vanskelig for folk å rette seg etter. Verdenserklæringen om menneskerettigheter er en bruksanvisning for menneskeheten, men som vi vet er det alltid noen som ikke leser bruksanvisningen.

RE resized chapter 2
Kysten er klar gjennom Dødsveien i natt. De går i sikk-sakk mellom teppene som er spredt ut over gata for å blokkere sikten til snikskyttere. – Hør her, Ishmael, når du møter bevæpnede soldater, gjør deg selv liten og ikke se dem i øynene. Skynd deg dit du skal, men ikke løp. Det er mistenkelig hvis du løper.

Fra Be Invisible av Kristín Helga Gunnarsdóttir.



Denne artikkelen inngår i UNRICs nyhetsbrev for februar. Resten av artiklene finner du her.

Sosiale medier

facebook32x32 Dblue  twitter32x32 Dblue  YouTube32x32 Dblue
vimeo32x32 Dblue  Issuu dark blue 32  RSS Feed



António Guterres oppfordrer oss til å fremme velferd og velstand for alle i forbindelse med årets FN-dag.

Banner
Banner
Banner