9. desember 2017 - 10. desember markeres FNs menneskerettighetsdag og i 2018 fyller menneskerettighetserklæringen 70 år. I den sammenheng ønsker vi å gi et litt bedre innblikk i hvordan FN arbeider for å fremme og beskytte menneskerettighetene verden rundt, og har derfor tatt en nærmere titt på FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) og de såkalte spesialprosedyrene.

FNs menneskerettighetsråd

FNs menneskerettighetsråd holder til i Genève. Rådet ble opprettet 15. mars 2006, og erstattet da FNs menneskerettighetskonvensjon.

Menneskerettighetsrådet er et mellomstatlig organ med ansvar for å koordinere og fremme FNs arbeid for menneskerettigheter og gi konkrete råd ved menneskerettighetsbrudd. Rådet tar året rundt opp tematiske menneskerettighetsspørsmål som krever oppmerksomhet.

Rådet består til enhver tid av 47 av FNs medlemsstater. Disse velges for tre år av gangen av FNs generalforsamling. Ved valg av medlemmer vektlegges statenes bidrag, løfter og forpliktelser til å fremme og beskytte menneskerettighetene. 

Blant de viktigste funksjonene til Rådet er gjennomføringen av den såkalte Universal Periodic Review (UPR), som er en mekanisme som sørger for at alle land årlig må levere en rapport som beskriver hva de har gjort for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i sitt land. En annen viktig mekanisme er den rådgivende komiteen. Komiteen fungerer som menneskerettighetsrådets «tenketank» og skal bidra med ekspertise og råd i tematiske menneskerettighetsspørsmål. Sentralt står også klageprosedyrene, som tillater at enkeltpersoner og organisasjoner har muligheten til å gjøre Rådet oppmerksom på menneskerettighetsbrudd.

Spesialprosedyrene

FNs spesialprosedyrer kan enten være en person (kalt spesialrapportør eller uavhengig ekspert) eller en arbeidsgruppe bestående av fem medlemmer. Spesialrapportørene, de uavhengige ekspertene og medlemmene av arbeidsgruppene blir utnevnt av menneskerettighetsrådet basert på deres individuelle ekspertise. De er ikke ansatt eller lønnet av FN og kan opptre med stor grad av uavhengighet. 

Spesialprosedyrene er et helt sentralt element i FNs menneskerettighetsmaskineri og dekker både sivile, kulturelle, økonomiske, politiske og sosiale menneskerettigheter. 

En av de viktigste oppgavene til spesialprosedyrene er å utføre landbesøk, med et fokus på å skape oppmerksomhet og spre informasjon omkring påståtte menneskerettighetsbrudd. Dette gjøres som oftest med støtte fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR). Oppdragene kan basere seg på konkrete saker som oppstår eller mer omfattende og strukturelle tematiske eller landbaserte utfordringer. Spesialprosedyrene bidrar også med tematiske studier og konsultasjoner, beslutningspåvirkende og bevisstgjørende arbeid, og gir råd for teknisk samarbeid.

Spesialprosedyrene legger årlig fram sine rapporter til menneskerettighetsrådet. De fleste rapporterer også til FNs generalforsamling.

Per 1. august 2017 hadde FNs høykommissær for menneskerettigheter totalt 44 spesialprosedyrer med tematisk mandat og 12 med landmandat.