tirsdag, 19 januar 2021
UNRIC logo - Norsk

FN på ditt språk

Kan Norge gjøre klimaendringer til en topp prioritet i Sikkerhetsrådet?

SecCoun 430x287
Norge har gjort det tydelig at klimaendringer har en høy prioritet under sitt kandidatur for en plass i Sikkerhetsrådet fra 2021 til 2022. Klimaendringer blir i stigende grad sett på som en trussel mot global og lokal sikkerhet.

Hvis Norge blir valgt som midlertidig medlem under neste års Generalforsamling i Juni 2020, blir det første gang Norge er en del av sikkerhetsrådet i 20 år. I konkurranse med Canada og Irland, ønsker Norge å bli en av to land til Vestgruppen som får en plass ved det kjente hestesko-bordet.

- Som medlem i Sikkerhetsrådet vil Norge løfte frem koblingene mellom bærekraftig utvikling og sikkerhet og bidra til at sikkerhetsutfordringer knyttet til klimaendringer holdes på Sikkerhetsrådets dagsorden. Det bidro Sverige til da de satt i Sikkerhetsrådet, og Tyskland følger nå opp, sa Statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte til UNRIC.

I 2030, det samme året som verden har projisert å oppfylle Bærekraftsmålene, er det over 100 millioner mennesker som er i fare for å ende i fattigdom på grunn av klimaendringer. Faktisk viser et studie publisert av Stanford, at verden har merket de urettferdige konsekvensene av klimaendringer i over 50 år allerede. Klimagasser i jordens atmosfære har beriket kjølige land som Norge og Sverige, mens de har svekket varme land som India og Nigeria økonomisk.

- Vi vil blant annet fokusere mer på å bistå de landene som er mest sårbare i møte med klimaendringene og bidra til at de blir mer robuste og tilpasningsdyktige, sier Frølich Holte og la til at Norge vil arbeide for å få en bedre forståelse av klimaendringer i forhold til sikkerhet og sørge for at klima i større grad er en del av diskusjoner som omhandler både sikkerhet og utvikling. Ettersom klimaendringer er en global utfordring skal den håndteres med en multilateral innsats, sa Frølich Holte. Å være en del av Sikkerhetsrådet er en mulighet for et lite land som Norge til å påvirke større, internasjonale beslutninger og vise ansvar.

Klimakonflikt
Under et møte i Sikkerhetsrådet arbeidet Sverige for å fremme sammenhengen mellom klima og sikkerhet, og refererte til hvordan klimaendringer har bidratt til konflikten i Sahelregionen/Tsjadsjøen. Presset på naturens ressurser og avhengighet av klimaforhold påvirker dagligdagen i mange deler av Afrika.

- Klimaendringer i seg selv er sjeldent en direkte årsak til konflikt, men det er økende enighet om at de forsterker risiko og dermed kan bidra til større geopolitisk ustabilitet. Land som allerede er sårbare rammes ofte hardest, sa Frølich Holte.

Den Vest-afrikanske regionene Sahel og Tsjadsjøen er områder som er særlig sårbare for klimaendringer. Ifølge FNs klimapanel kan så mange som 50 millioner mennesker ende opp på intern flukt de neste 10 årene som følge av forørkning. Det estimeres at omkring 80% av Sahels jordbruksområder er degradert. Omkring 50 millioner mennesker i Sahel er avhengig av husdyroppdrett for å overleve, men tilgjengelige områder for bønder er krympende. De voldsomme klimaendringene utløser vold og konflikter, med jihadistiske opprørere som har laget adgangsbegrensede områder som gjør situasjonen enda verre. Når bønder kommer for tidlig eller blir for lenge, er vold rett rundt hjørnet.

- Klimaendringer forverrer eksisterende spenninger og skaper grobunn for konflikt. Land og regioner opplever at stabiliteten trues og at politisk ekstremisme vokser frem. Sahel-regionen er et område hvor vi ser denne sammenhengen tydelig, sa Frølich Holte og tilføyer at Norge allerede er involvert i å utbedre sikkerheten og skape stabilitet i Sahel gjennom militær assistanse, FNs arbeide i Mali og klimarelatert nødhjelp.

NorwayCampaign 430x287
Kronprins Håkon og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide foran FN bygningen i forbindelse med starten på Norges Sikkerhetsråds-kampanje.


 Nordisk samarbeide  

Det er et uformelt samarbeide mellom de nordiske landene når vi konkurrer om et kandidatur i FNs Sikkerhetsråd, forklarte Niels Nagelhus Schia, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) UNRIC. Norge, Sverige, Island, Finland og Danmark pleier normalt ikke å konkurrere mot hverandre, men samarbeider for å fremme en nordisk tilstedeværelse i Sikkerhetsrådet.

- Norge er opptatt av nye sikkerhetsutfordringer som plast i havene, klimautfordringer og andre relevante temaer. Å ta opp disse utfordringene i Sikkerhetsrådet vil også bidra til økt innflytelse. Sikkerhetsrådet er på mange måter catwalken til internasjonal politikk, og i en periode på to år har man muligheten til å få oppmerksomhet rundt de spørsmålene man synes er viktig, sa Schia.

I en tid hvor multilateralismen er truet blir det stadig viktigere for Sikkerhetsrådet å holde seg relevant – ellers mister det sin betydning. De nordiske landene er ofte sett på som innovative i internasjonale relasjoner, og Norges fokus på klimaendringer og andre relativt progressive problemer kan hjelpe Sikkerhetsrådet å holde seg relevant.

- Det er helt vesentlig at Sikkerhetsrådet klarer å forholde seg til slike spørsmål, i tillegg til de mer tradisjonelle som fredsbevaring og konfliktløsning. Klima er sånn sett veldig viktig fordi det kommer til å ha stor betydning for sikkerhet i årene fremover, sa Schia. Uformelle avtaler Generalsekretær i FN-sambandet i Norge, Anne Cath da Silva, er spent på å se om Norge vil få en plass i Sikkerhetsrådet.

- Det er viktig at både Norge og det internasjonale samfunnet ser nærmere på hva klimaendringer betyr for de som flykter på grunn av klimautfordringer. Det blir spennende å følge i og med at det er en nyere problemstilling i Sikkerhetsrådet, sa da Silva. Selv om vetoretten til de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet – Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA – ofte er debattert, fremhever da Silva at det er gode muligheter for å arbeide uformelt med resten av medlemslandene i Sikkerhetsrådet.

Det er muligheter til å få til samarbeid på tvers av medlemslandene i Sikkerhetsrådet. Å få til endringer, gode løsninger, ved å jobbe på tvers med de ti andre medlemmene er mulig. Sverige som medlem i Sikkerhetsrådet var et godt eksempel på hvordan man kan jobbe på tvers av verdensdeler, sa da Silva.


Sosiale medier

facebook32x32 Dblue  twitter32x32 Dblue  YouTube32x32 Dblue
vimeo32x32 Dblue  Issuu dark blue 32  RSS Feed



António Guterres oppfordrer oss til å fremme velferd og velstand for alle i forbindelse med årets FN-dag.

Banner
Banner
Banner